En bokhandler i Kabul som fordypningsoppgave.

boken.

Å bli ”tvunget” til å lese en bok, for så å fremføre en problemstilling fra boken kan virke som et stort og omfattende prosjekt. Bare det å måtte velge en bok, kan virke som et av de største prosjektene for noen.

Jeg fikk derimot tak i boken på lydbok og har kost meg gjennom den. Spennende, oppmuntrende og morsom med en undertone av undertrykkelse, tvang og misshandling. Boken i seg selv var kjekk. Etterarbeide med boken virket mer vanskelig.

Å finne problemstilling var nok noe av det vanskeligste. Det var mye og velge mellom, men fant ut at det viktigste var: ”hva vil jeg snakke om, hva med denne boken likte jeg, hva gjorde den spesiell”. Min endelige problemstilling var: Hvordan reagerte hovedpersonene i boken på utgivelsen. De fleste kjenner jo boken nettopp på grunn av dette.

Å lese en bok er, vertfall for meg, ingen utfordring. Men jeg forstod at det å jobbe med en bok etter å ha lest den, var mer spennende enn selve boken. Da fikk du satt deg ned og tenkt over hva du egentlig hadde lest og hva du hadde lært.

Presentasjonen av oppgaven gikk greit. Følte jeg fikk sagt tanker jeg hadde om den, og satte stor pris på alle spørsmål som kom etterpå. På den måten fikk jeg svart på de tingene jeg kanskje hadde glemt å snakke om.

En slik oppgave er stor og krevende. Den tar tid, men hele prosessen har vært spennende. Finne artikler om boken, hva syntes andre om den, hva har forfatteren tenkt og hvorfor har dette blitt en bra bok. En får mer glede av boken etterpå, når en har jobbet med stoffe, enn om en bare hadde lest den.   

Haugtussa.

Haugtussa er i disse dager satt opp på Rogaland teater. 4påba tok turen til byen for å se stykket som vi hadde jobbet med på skolen. Vi har både øvd på stykket, lest det og lært om Arne Garborg, dikteren av Haugtussa.

Rogaland teater er flinke på å sette opp stykker. Og Haugtussa var ikke en nedtur. Både klærne, musikken, scene og skuespillere fikk deg inn i Haugtussas verden. Selv om det til tider var vanskelig å skjønne hvem som spilte hvilke roller, var Haugtussa alltid den samme jenta. Musikken falt i smak hos de fleste, og noen måtte til og med løfte litt på ”rockefoten”!

Før teateret var vi fult opptatt med å gå gjennom dette stykket. Nødvendig, spør du meg. Hadde jeg sittet der på Rogaland teater og ikke gått gjennom noen av diktene på forhånd, kunne skolen heller ha spart en billett og latt meg sitte igjen på skolen å jobbe med alt fra norsk skriving til mattematikk!

”Eg kjenner deg”. Det er en av de setningene jeg sitter igjen med etter å ha sett Haugtussa. Selv om stykket var ”gammelt” med diktene og melodier ble de fleste ungdommer undret av forestillingen. Noen kjenner seg kanskje igjen i Haugtussa som ikke er som alle andre og som ønsker seg noe annet enn mann og barn. Haugtussa er vel som de fleste i dagens samfunn, en jente på jakt etter seg selv og fremtiden. Hva kan hun forvente og hvem kan hun stole på. Hun ender opp med tidenes forelskelse, en gutt som liker henne slik hun er, en drømmeprins. En lykkelig slutt, slik som en alltid ser i en film, teater eller bøker? Men nei da, Haugtussa opplever at drømmeprinsen er mer opptatt av jenter med penger og status og ender opp med å miste sin prins, eller ”guten sin” som hun selv sier.

Reklamen for Haugtussa, rogaland teater.

Noen ting i stykket er vanskelig å forstå, språket er gammeldags og går på rim, så ørene må alltid følge godt med. Stolene er det eneste scenen er dekorert med og de blir flittig brukt. Stolene beveger seg, flyr, blir stått på og sittet på. Spennende bruk av stoler.

Så selv om du har hørt om Haugtussa, Arne Garborg og Rogaland teater. Les gjennom stykket og jobb litt med det før du tar turen og ser dette stykket. Det er mest for din egen del, slik at du kan oppleve stykket på best mulig måte! For et bra stykke er det, det er helt sikkert!