En bokhandler i Kabul som fordypningsoppgave.

boken.

Å bli ”tvunget” til å lese en bok, for så å fremføre en problemstilling fra boken kan virke som et stort og omfattende prosjekt. Bare det å måtte velge en bok, kan virke som et av de største prosjektene for noen.

Jeg fikk derimot tak i boken på lydbok og har kost meg gjennom den. Spennende, oppmuntrende og morsom med en undertone av undertrykkelse, tvang og misshandling. Boken i seg selv var kjekk. Etterarbeide med boken virket mer vanskelig.

Å finne problemstilling var nok noe av det vanskeligste. Det var mye og velge mellom, men fant ut at det viktigste var: ”hva vil jeg snakke om, hva med denne boken likte jeg, hva gjorde den spesiell”. Min endelige problemstilling var: Hvordan reagerte hovedpersonene i boken på utgivelsen. De fleste kjenner jo boken nettopp på grunn av dette.

Å lese en bok er, vertfall for meg, ingen utfordring. Men jeg forstod at det å jobbe med en bok etter å ha lest den, var mer spennende enn selve boken. Da fikk du satt deg ned og tenkt over hva du egentlig hadde lest og hva du hadde lært.

Presentasjonen av oppgaven gikk greit. Følte jeg fikk sagt tanker jeg hadde om den, og satte stor pris på alle spørsmål som kom etterpå. På den måten fikk jeg svart på de tingene jeg kanskje hadde glemt å snakke om.

En slik oppgave er stor og krevende. Den tar tid, men hele prosessen har vært spennende. Finne artikler om boken, hva syntes andre om den, hva har forfatteren tenkt og hvorfor har dette blitt en bra bok. En får mer glede av boken etterpå, når en har jobbet med stoffe, enn om en bare hadde lest den.   

Haugtussa.

Haugtussa er i disse dager satt opp på Rogaland teater. 4påba tok turen til byen for å se stykket som vi hadde jobbet med på skolen. Vi har både øvd på stykket, lest det og lært om Arne Garborg, dikteren av Haugtussa.

Rogaland teater er flinke på å sette opp stykker. Og Haugtussa var ikke en nedtur. Både klærne, musikken, scene og skuespillere fikk deg inn i Haugtussas verden. Selv om det til tider var vanskelig å skjønne hvem som spilte hvilke roller, var Haugtussa alltid den samme jenta. Musikken falt i smak hos de fleste, og noen måtte til og med løfte litt på ”rockefoten”!

Før teateret var vi fult opptatt med å gå gjennom dette stykket. Nødvendig, spør du meg. Hadde jeg sittet der på Rogaland teater og ikke gått gjennom noen av diktene på forhånd, kunne skolen heller ha spart en billett og latt meg sitte igjen på skolen å jobbe med alt fra norsk skriving til mattematikk!

”Eg kjenner deg”. Det er en av de setningene jeg sitter igjen med etter å ha sett Haugtussa. Selv om stykket var ”gammelt” med diktene og melodier ble de fleste ungdommer undret av forestillingen. Noen kjenner seg kanskje igjen i Haugtussa som ikke er som alle andre og som ønsker seg noe annet enn mann og barn. Haugtussa er vel som de fleste i dagens samfunn, en jente på jakt etter seg selv og fremtiden. Hva kan hun forvente og hvem kan hun stole på. Hun ender opp med tidenes forelskelse, en gutt som liker henne slik hun er, en drømmeprins. En lykkelig slutt, slik som en alltid ser i en film, teater eller bøker? Men nei da, Haugtussa opplever at drømmeprinsen er mer opptatt av jenter med penger og status og ender opp med å miste sin prins, eller ”guten sin” som hun selv sier.

Reklamen for Haugtussa, rogaland teater.

Noen ting i stykket er vanskelig å forstå, språket er gammeldags og går på rim, så ørene må alltid følge godt med. Stolene er det eneste scenen er dekorert med og de blir flittig brukt. Stolene beveger seg, flyr, blir stått på og sittet på. Spennende bruk av stoler.

Så selv om du har hørt om Haugtussa, Arne Garborg og Rogaland teater. Les gjennom stykket og jobb litt med det før du tar turen og ser dette stykket. Det er mest for din egen del, slik at du kan oppleve stykket på best mulig måte! For et bra stykke er det, det er helt sikkert!

Wergeland

Wergeland var opptatt av det nasjonale og ville at Norge skulle være en selvstendig stat. Det innebar eget språk og kultur. Han var opptatt av å gi folke opplysninger f.eks. til bonden. Slik at bønder kunne vite hva de fortjente. Han ønsket også at det norske folk skulle få kunnskap.

Henrik Wergeland

Wergeland var en av de store norske dikterne i romantikken. I hans verk kan vi finne både frihetstanken og skildringer fra naturen. Wergeland gjorde seg også bemerkelig på andre måter når han levde. Han var veldig opptatt av jødeloven, ingen jøder har avgang i Norge, som stod i Grunnloven. Denne ønsket han at de skulle fjerne, noe vi kan se i tekstene hans. For oss i dag virker dette helt absurd at et folkeslag ikke er velkomne inn i landet vårt, men jødene var folket som hadde drept Jesus og var derfor ikke velkomne. Wergeland gav frø til bønder som de kunne dyrke og var veldig opptatt av alle arbeidsgrupper i Norge.

Herr Wergeland skrev både om fornuft og følelser. Dette gjør at han tilhører både romantikken som handler mye om følelser, men også opplysningstiden som handler om fornuft. Selv om det er to tider vi snakker om går de inn i hverandre.

Middelalderen

Her er Nidarosdommen.

Vi har akkurat lært om middelalderen. Og selv om vi har lært om hele Europa, er Norge det som er mest spennende. Her hører vi hjemme, og det å lære om vår egen historie er nyttig. På denne tiden ble Trondheim ble regnet som den viktigste byen i Norge, mest fordi Nidarosdomen var der. Her fant du gravplassen til Olav den hellige, som ble besøkt av europeiske pilegrimer.

Allerede på barneskolen lærte vi om middelalderen, og det som fascinerte meg mest var kristningen av Norge. Det vi lærte da var at Olav den Hellige og en prest reiste rundt til landsbyer og kristnet dem. Måten dette ble gjort på var at du måtte la deg døpe, ellers ble du drept. I dag har jeg mer informasjon om akkurat dette, å den nye likte jeg bedre.

Det har seg slik at Olav den hellige snakket med Kongen over landsbyen. Da kongen ble kristen, følgte de andre innbyggerne etter. Så indirekte var det et press om å gjøre det kongen gjorde, men de hadde jo et valg. Flere å flere ble kristne og etter år 950 er det ikke oppdaget noen norrøne graver.

I de norrøne gravene ble de begravd i en ”haug” med alle dine viktigste eiendeler. Det viste tydelig på graven om du var rik eller fattig.

Når de kristne ble begravd ble de lagt på ryggen, der de vendte hode mot vest og bena mot øst. De hadde heller ingen ting med seg, bare seg selv.

Hvordan vet man hvordan kristningen av Norge har foregått? Ifølge kilder som er funnet er det ingen som beskriver kristningen med tvang, slik vi lærte på barneskolen. Og det er gjennom disse kildene at vi vet hvordan det foregikk.

At Norge ble et kristent land, syns jeg er en bra ting. Tenk om vi fortsatt skulle trodd på Odin, Tor og Frøy. Vær gang det lyner og tordner er det nemlig ikke Tor som er sint!

Kilder: Torstein Jørgensen, foredrag på skolen 22.10.10

Håvamål - gjelder den i dag?

fremstilling av Odin.

Håvamål er et dikt som ble skrevet av Odin. Det består av 164 strofer og blir ofte kalt ”visdomsdiktet”.



Han kommer med råd og leveregler.



I en av strofene står det:

”Av sin eigen klokskap

Kyte ingen,

Men ver håvàr i hug”

Så hva mener de med dette? Jo, ikke gå rundt å skryt din egen klokskap, det kan hende du ikke er så klok som du trur. Av og til kan det å være stille være lurere, da kan heller ingen få ”taket” på deg.



Dette kan være veldig aktuelt i dag. Vi vil absolutt skrevet det på en annen måte, men at flere bær lære seg å ikke alltid si noe stemmer. Dette er nok en regel flere burde følge, men samtidig er det nok mange som føler at folk får ”taket” på dem når de ikke var så lure som de tror.



Facebook Vs. Nettby

I dag bruker mange nettsamfunn til å kommunisere med andre mennesker på. Her ser jeg litt nærmere på facebook og nettby.

Det man treffer når man logger inn på http://www.facebook.com/ er en blå-tonete side. Den øverste linjen er mørkeblå med logoen til facebook i hvite bokstaver. På den høyre siden av logoen er det man logger inn med e-post og passord. Resten av siden er lyseblå. På venstreside er det et bilde av jordkloden. Der er det mellom de forskjellige verdensdelene streker som leder til noen mennesker.  På høyre side kan man bli bruker og medlem på facebook ved å fylle inn navn, e-post og passordet du vil bruke.

Logger man på http://www.nettby.no/ blir man truffet av litt andre ting. Det første man ser er reklame for cubus og pircinger og en link videre ti VG sin nettside http://www.vg.no/. Det er ferer reportasjer nedover siden og bilde av brukere av nettby. På venstre side logger man seg inn, og under den kan man bli medlem, eller flytte inn.

Det første jeg tenker når jeg ser nettby er at det virker rotete og vanskelig å finne frem. Reklamen trekker fokuset bort fra innlogging og fargene står ikke bra sammen.

Facebook har en lett og oversiktelig fremside. Du forstår hvor du skal logge inn, det er lett å bli medlem og den appellerer til alle brukere.

Målgruppen er nok veldig forskjellige for de to nettsamfunnene. På facebook kjører de det ganske ”safe” med lyse farger og enkelt å finne frem og enkelt å bli medlem. Både de som er flinke med data og de litt mindre flinke er velkommen til facebook. På nettby føler du at det kanskje er mer de yngre som skal være medlemmer. De har linker til andre sider, artikler om filmer, hunder og undertøy. Dette begrenser antall brukere, de fleste vil ha det lett og oversiktelig.

På facebook ser du jordkloden med menneskene som ”har kontakt med hverandre”. Du kan holde kontakt med gamle og nye venner, uansett hvor de bor. Mens nettby har mer fokus på dette med å bli kjent med nye mennesker.

To veldig forskjellige nettsteder, men begge har mange brukere. Den ene er på verdensbasis(facebook) og den andre er i Norge(nettby).

Bilde, mer enn tusen ord

På bilde ser du en kvinne som holder rundt en mann. De har begge på seg en slags uniform som brukes innenfor helse. Kvinnen har på seg en hette/lue. Det er kun kvinnens ansikt som viser og du kan se tårer i øynene. Bilde er i svart/hvit og tatt i normalperspektiv.

Når man ser bilde, kjenner man igjen plassen på klærne og luen til damen, vi befinner oss på et sykehus kanskje nær en operasjonssal. Kvinnen har på seg en klokke og blikket ser til siden.

Når man ser bilde får en fort sympati med kvinnen. Du skjønner at hun går gjennom noe som helt sikkert ikke er så lett. Det ser ut som hun er trist og lei seg. Samtidig har hun nærhet med en annen person som viser at det er omsorg og kjærlighet involvert. Jeg syntes hun ser engstelig ut og vet ikke hvordan situasjonen vil ordne seg. Det kan virke som om hun kjenner personen hun holder rundt, eller klamrer seg til. Og at de søker tilflukt til hverandre i noe som kan se ut til å være en vanskelig tid. Kvinnen har på seg en klokke, det jeg tenker er at hun kanskje må vente en stund på en beskjed hun venter på.

Under bilde står det en tekst: Isak er trillet inn på operasjonssalen, og foreldrene står hjelpeløse tilbake. Mange timer venting ligger foran mamma Hege.

Når man leser teksten forstår man bilde enda bedre. Kvinnen heter Hege og sønnen har nettopp blitt sendt inn til en operasjon. Om operasjonen er vellykket eller ei må de vente i flere timer for å få vite. Plutselig forstår man enda bedre engsteligheten i blikket til Hege. Hun er redd for å miste sønnen sin og det er nok et annet familiemedlem hun klamrer seg til, kanskje faren til lille Isak.

Kilder:

Bilde: http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=2656