På bilde ser du en kvinne som holder rundt en mann. De har begge på seg en slags uniform som brukes innenfor helse. Kvinnen har på seg en hette/lue. Det er kun kvinnens ansikt som viser og du kan se tårer i øynene. Bilde er i svart/hvit og tatt i normalperspektiv.
Når man ser bilde, kjenner man igjen plassen på klærne og luen til damen, vi befinner oss på et sykehus kanskje nær en operasjonssal. Kvinnen har på seg en klokke og blikket ser til siden.
Når man ser bilde får en fort sympati med kvinnen. Du skjønner at hun går gjennom noe som helt sikkert ikke er så lett. Det ser ut som hun er trist og lei seg. Samtidig har hun nærhet med en annen person som viser at det er omsorg og kjærlighet involvert. Jeg syntes hun ser engstelig ut og vet ikke hvordan situasjonen vil ordne seg. Det kan virke som om hun kjenner personen hun holder rundt, eller klamrer seg til. Og at de søker tilflukt til hverandre i noe som kan se ut til å være en vanskelig tid. Kvinnen har på seg en klokke, det jeg tenker er at hun kanskje må vente en stund på en beskjed hun venter på.
Under bilde står det en tekst: Isak er trillet inn på operasjonssalen, og foreldrene står hjelpeløse tilbake. Mange timer venting ligger foran mamma Hege.
Når man leser teksten forstår man bilde enda bedre. Kvinnen heter Hege og sønnen har nettopp blitt sendt inn til en operasjon. Om operasjonen er vellykket eller ei må de vente i flere timer for å få vite. Plutselig forstår man enda bedre engsteligheten i blikket til Hege. Hun er redd for å miste sønnen sin og det er nok et annet familiemedlem hun klamrer seg til, kanskje faren til lille Isak.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar