Skriver blogg på skolen. Ting vi har om, diverse ting som legges ut på blogg isteden for å levere inn på papir.

torsdag 16. september 2010

Facebook Vs. Nettby

I dag bruker mange nettsamfunn til å kommunisere med andre mennesker på. Her ser jeg litt nærmere på facebook og nettby.

Det man treffer når man logger inn på http://www.facebook.com/ er en blå-tonete side. Den øverste linjen er mørkeblå med logoen til facebook i hvite bokstaver. På den høyre siden av logoen er det man logger inn med e-post og passord. Resten av siden er lyseblå. På venstreside er det et bilde av jordkloden. Der er det mellom de forskjellige verdensdelene streker som leder til noen mennesker.  På høyre side kan man bli bruker og medlem på facebook ved å fylle inn navn, e-post og passordet du vil bruke.

Logger man på http://www.nettby.no/ blir man truffet av litt andre ting. Det første man ser er reklame for cubus og pircinger og en link videre ti VG sin nettside http://www.vg.no/. Det er ferer reportasjer nedover siden og bilde av brukere av nettby. På venstre side logger man seg inn, og under den kan man bli medlem, eller flytte inn.


Det første jeg tenker når jeg ser nettby er at det virker rotete og vanskelig å finne frem. Reklamen trekker fokuset bort fra innlogging og fargene står ikke bra sammen.
Facebook har en lett og oversiktelig fremside. Du forstår hvor du skal logge inn, det er lett å bli medlem og den appellerer til alle brukere.

Målgruppen er nok veldig forskjellige for de to nettsamfunnene. På facebook kjører de det ganske ”safe” med lyse farger og enkelt å finne frem og enkelt å bli medlem. Både de som er flinke med data og de litt mindre flinke er velkommen til facebook. På nettby føler du at det kanskje er mer de yngre som skal være medlemmer. De har linker til andre sider, artikler om filmer, hunder og undertøy. Dette begrenser antall brukere, de fleste vil ha det lett og oversiktelig.

På facebook ser du jordkloden med menneskene som ”har kontakt med hverandre”. Du kan holde kontakt med gamle og nye venner, uansett hvor de bor. Mens nettby har mer fokus på dette med å bli kjent med nye mennesker.

To veldig forskjellige nettsteder, men begge har mange brukere. Den ene er på verdensbasis(facebook) og den andre er i Norge(nettby).

Bilde, mer enn tusen ord


På bilde ser du en kvinne som holder rundt en mann. De har begge på seg en slags uniform som brukes innenfor helse. Kvinnen har på seg en hette/lue. Det er kun kvinnens ansikt som viser og du kan se tårer i øynene. Bilde er i svart/hvit og tatt i normalperspektiv.
Når man ser bilde, kjenner man igjen plassen på klærne og luen til damen, vi befinner oss på et sykehus kanskje nær en operasjonssal. Kvinnen har på seg en klokke og blikket ser til siden.

Når man ser bilde får en fort sympati med kvinnen. Du skjønner at hun går gjennom noe som helt sikkert ikke er så lett. Det ser ut som hun er trist og lei seg. Samtidig har hun nærhet med en annen person som viser at det er omsorg og kjærlighet involvert. Jeg syntes hun ser engstelig ut og vet ikke hvordan situasjonen vil ordne seg. Det kan virke som om hun kjenner personen hun holder rundt, eller klamrer seg til. Og at de søker tilflukt til hverandre i noe som kan se ut til å være en vanskelig tid. Kvinnen har på seg en klokke, det jeg tenker er at hun kanskje må vente en stund på en beskjed hun venter på.

Under bilde står det en tekst: Isak er trillet inn på operasjonssalen, og foreldrene står hjelpeløse tilbake. Mange timer venting ligger foran mamma Hege.
Når man leser teksten forstår man bilde enda bedre. Kvinnen heter Hege og sønnen har nettopp blitt sendt inn til en operasjon. Om operasjonen er vellykket eller ei må de vente i flere timer for å få vite. Plutselig forstår man enda bedre engsteligheten i blikket til Hege. Hun er redd for å miste sønnen sin og det er nok et annet familiemedlem hun klamrer seg til, kanskje faren til lille Isak.

Kilder:

tirsdag 7. september 2010

Frykten – aktuell, intens og spennende!

Teaterstykket er satt opp på Rogaland teater fra mandag 06. September. Og i følge anmeldelser i Stavanger aftenblad har publikum mye å forvente. Tarald Aano skrev ”intenst kammerspill der personene avkles lag for lag. Alle har hemmeligheter, alle sine egne og ikke alltid så edle motiver og mål".


Selv om de fleste av oss er mer vant til å se film enn teater, kan dette fra min side sterkt anbefales. Det var gode lyd og lys effekter. Handlingen forgikk i et hus som ble snudd rundt når det var ny scene. På denne måten fikk du også mer forståelse for uværet de følte når vi så huset gikk rundt og rundt. Det var også enkelt å forholde seg til det ene huset og de 5 personene som var med.

Desverre er mine dataferdigeheter ikke for bra, men på denne siden ser du scenen og effektene med huset som sirkler rundt;) http://www.youtube.com/watch?v=Xjl62iYQoTw&feature=player_embedded

I teaterstykket følger vi Norges mektigste menn og kvinner, nemlig statsminister og forsvarsminister med deres hjelpere. De er trukket tilbake på en liten øde hytte for å diskutere viktig arbeid. Vi får fort inntrykk over at noen er mer engasjert enn andre. Så hva gjør dette teaterstykke aktuelt i dag? Jo nemlig miljøkrisen. For det er dette politikkene skal diskutere. Vi har alle på en eller annen måte merket miljøkrisen, noen av oss må sortere søppel, andre blir både oppmuntret og tvunget til å ta kollektivtrafikk til jobb, noen har til og med hevet seg på trenden med å sykle. Dessverre blir nok alt for lite gjort. Ifølge forsvarsministeren i teaterstykket er det viktigere å tenke frem til neste valg som nærmer seg, enn å tenke på hvordan vi skal spare miljøet. For vi vil vel neppe ha en regjering som vil kutte ned på godene vårs? Hør denne talen til å bli valgt av folket:



” Det har seg slik at med tanke på klimaet og miljø vil mitt parti sin viktigste sak være nemlig dette! Vi vil ha høyere avgift på biler og du må kjøre minst 4 personer i bilen i rush tider. Det vil også være forbud mot å bytte ut mobiltelefoner oftere enn hvert femte år.”


Skuespillere i stykket FRYKTEN.
Hadde du valgt dette partiet? Neppe. Men hva med de etter oss? Vil det være mer igjen til dem? Politikere sitter i 4år og bestemmer, de tenker på det som skjer de 4 årene. Det var viktigere for disse politikkene og bli gjenvalgt ved neste stortingsvalg, enn å tenke fremover på barn og barnebarn. I frykten er dette et av mange diskusjonsområder.


Stykket er både aktuelt og når ungdommer i dag. Politikk, miljøkrise og andre voksne greier kan være vanskelig å forstå, men med enn gang det settes i en annen setting som teater og litt humor så kan det meste bli mottatt av ungdommer.


Så vi fortsetter å sortere, sender litt penger til de fattige i Afrika og føler oss veldig bra, men kanskje det er på tide å gjøre litt mer? Jeg mener, vi gir da ikke så vi kjenner det? Vi gir av det ekstra vi har. Det er kanskje politikerne som bestemmer over pengene i Norge, men vi bestemmer hva vi skal gjøre med de pengene vi får i lønn og vi bestemmer tross alt på hvem som skal styre landet også. Kanskje du skal stemme annerledes neste gang?


Kilder:
http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12354&wce=aktuell
http://www.youtube.com/watch?v=Xjl62iYQoTw&feature=player_embedded

Frykten

søndag 5. september 2010

ARVEN FRA ANTIKKN

For ungdommer er det veldig lett å tro at ting alltid har vært slik vi har det i dag. Med skolegang, datamaskiner, mobiltelefoner, ja til og med noe så enkelt som språket vårt. Det er nok når våre foreldre husker tilbake på deres 15 års dager og sier: ”Ja den dagen fikk vi endelig se på tv med farger!” at vi begynner å lure på om ting faktisk har vært veldig annerledes?

I antikken, altså rundt 700år f.kr. var tv og mobiltelefoner noe de viste hva var for noe. Allikevel kan vi se tydelige ting vi har fra dem f.eks. politikken. Det er enkelt å tro at demokrati alltid har vært her, men det var i Athen i antikken at dette faktisk oppstod. Før demokratiet kom til Athen var det de rike i samfunnet som bestemte, men med demokrati fikk alle borgerrettigheter(eller det vil si alle frie mennene fikk, kvinner og slaver fikk ikke). Det er ikke helt slik vi har det i Norge i dag, men vi har tatt ideen fra Athen og utviklet videre.
Norsk, språket vårt. For oss har det alltid eksistert, men det har faktisk utviklet seg av latin og det latinske alfabet. I dag, 2010, er dette alfabetet fortsatt det mest brukte, selv om vi har lagt til et pare nye bokstaver/lyder som æ, ø, å. Så selv om latin er et nokså utdødd språk, bli tegnene fortsatt brukt, språket blir fortsatt brukt i den katolske kirken og er det offisielle språket i Vatikanet.

Så selv om antikken er lenge siden har vi ting i dag som stammer fra den tiden. Kanskje de rett og slett ikke var så dummer før, selv om de manglet både tv og internett.